Ikke alle tiltak er lønnsomme. Luft til luft varmepumpe gir høyest lønnsomhet for de fleste.
Vil du kutte strømregningen, er det en rekke ting du kan gjøre. Noen er enkle og billige å gjennomføre, mens andre tiltak er mer kostbare og bør for eksempel gjøres når du bygger nytt eller rehabiliterer.
Under gir vi deg en kort gjennomgang av forskjellige energikilder og energisparetiltak som er mulig å sette inn i en privatbolig. Denne artikkelen omfatter større investeringer. Les mer om lønnsomheten i små tiltak.
Luft-luft varmepumpe
LØNNSOMHET: Gode luftvarmepumper koster normalt kr 8.000-25.000, inkludert montering. Smarte Pengers beregninger viser at du ofte kommer best ut lønnsomhetsmessig ved å velge den rimeligste varianten. Lønnsomheten er svært god, og risikoen for å lide tap er minimal. Men vær klar over at den kan avgi viftesus inne. Gir også god lønnsomhet i kalde klimasoner pga lang fyringssesong og statistisk ikke veldig mange dager med sprengkulde.
Slik fungerer den: En luft/luft varmepumpe består av en inne- og en utedel som er knyttet sammen med kjølerør og elektrisk kabel. Den henter varme fra luften ute, hever temperaturen og avgir varme inne i huset via varm luft. Luft/luft-varmepumpen er termostatstyrt, og fordeler varmen jevnt. Varmepumpen kan reverseres sommerstid for å kjøle ned boligen, men da øker du samtidig strømforbruket, og reduserer gevinsten med varmepumpen.
Passer for deg som: Har et totalt energiforbruk på over 15.000 kWh per år, og har åpen planløsning. Er en fordel om det er forholdsvis milde vintre der du bor, evt. om du har alternative varmekilder til kalde vinterdager.
Forutsetninger: Krever strømtilkobling, og er en fordel med åpen planløsning.
Tilskuddsordning: Du får ikke tilskudd fra Enova til luft/luft-varmepumpe, men sjekk om det finnes tilskuddsordninger i din hjemkommune.
Les mer om luft-luft-varmepumpe.
Luft-vann varmepumpe
LØNNSOMHET: Varmepumpen koster normalt kr 60.000–130.000, og montering kommer i tillegg. Lønnsomheten er på høyde med væske-vann-varmepumpe. Se over. Det er særlig områder med mildt vinterklima hvor denne pumpen kan være mer egnet enn en væske-vann-varmepumpe (bergvarmepumpe). Men lønnsomheten forutsetter normalt at du enten har et vannbårent anlegg fra før av eller uansett har besluttet å anskaffe et slik. Kun for boliger med meget høyt varmebehov er investeringen lønnsom inkludert gulvvarmeanlegget. Problemet er at nybygg er svært godt isolert og dermed ikke har tilstrekkelig høyt varmebehov for å gjøre en slik investering i vannbårent anlegg lønnsomt.
Slik fungerer den: En luft/vann- varmepumpe henter varmen fra ute- eller avtrekksluft og distribuerer den i boligen via vannbåren gulvvarme eller radiatorer.
Passer for deg som: Har stort energiforbruk (over 25.000 kWh per år), bruker mye tappevann, har vannbåren varme i huset og bor et sted med milde vintre.
Forutsetninger: Det er en fordel om du har en annen oppvarmingskilde, da det er lite varme å hente i uteluft på de kaldeste dagene.
Tilskuddsordning: Du kan få tilskudd fra Enova til luft-vann varmepumpe.
Væske-vann varmepumpe (bergvarmepumpe)
(I hovedsak er det bergvarmepumpe som benyttes, men også sjøvarmepumpe og jordvarmepumpe kan brukes)
LØNNSOMHET: Prisen kan variere en god del, men du må regne med å betale mer enn 140.000 kroner for varmepumpen og borehull. Har du stort oppvarmingsbehov, er det god lønnsomhet i dette, ifølge Smarte Pengers beregninger. Bygger du ny bolig og skal uansett ha vannbåren gulvvarme, er lønnsomheten svært god (holder da utenfor investeringene til gulvvarme da du likevel skal ha det). Lønnsomheten er ganske lik en luft-vann-varmepumpe. Men ved mildt kystklima kan luft-vann gi best lønnsomhet, mens i kalde klimasoner er bergvarmepumpen utvilsomt best.
Slik fungerer den: Varmeenergien hentes via en kollektorslange plassert i sjøvann, jord eller fjell. Deretter hever varmepumpen temperaturen og varmen avgis til boligen gjennom et sentralvarmeanlegg med radiatorer eller gulvvarme.
Passer for deg som: Har stort energiforbruk (over 30.000 kWh per år), bruker mye tappevann og har vannbåren varme i huset.
Forutsetninger: Det bør ikke være for stor avstand til fjell eller vannkilden (berg- og sjøvarmepumpe), og skal du ha jordvarmepumpe, kreves det et ganske stort areal.
Tilskuddsordning: Du kan få tilskudd fra Enova til væske-vann varmepumpe.
Pelletskamin
LØNNSOMHET: Du får en pelletskamin fra mellom 15.000 til 40.000 kroner. Prisene på trepellets ligger rundt 70-85 øre/kWh til privathusholdning. Inkluderer man investeringen i pelletskamin i regnestykket, er dette ikke lønnsomt, viser Smarte Pengers beregninger. I hele Nord-Norge er pellets nesten et stort tapsprosjekt grunnet fritak for merverdiavgift på strøm og nettleie og dertil lav strømpris og nettleie. I Nord-Norge er fyring med pelletskaminen et tapsprosjekt selv om du holder investeringskostnaden utenom!
Slik fungerer den: En pelletskamin er en spesialovn, der du brenner trepellets. Du trenger vanligvis ikke etterfylle pelletskamintanken mer enn en gang i døgnet
Forbrenningen styres automatisk, og varmen spres i rommet med en vifte slik at man oppnår god varmefordeling. Det er også mulig å varme vann for eksempel til en radiator. Varmen er termostatstyrt, og gir god komfort.
Passer for deg som: Synes det er litt tungvint med vedovn, og har ganske åpen planløsning.
Forutsetninger: Krever at du har pipe og strømtilkobling.
Utnyttelsesgrad: Pelletskaminer utnytter opptil 85 prosent av energien i brenselet
Tilskuddsordning: Du kan få tilskudd fra Enova til pelletskamin.
Pelletskjel
LØNNSOMHET: Pelletskjeler koster fra 50.000 til 100.000 kroner, mens prisene på pellets ligger rundt 75-85 øre/kWh (de laveste prisene får du kun dersom du kjøper i store kvanta, dette krever at du har god lagringsplass til pelletsene). Svak lønnsomhet, gir tap med de aller fleste forutsetninger. Bergvarmepumpe og luft-vann-varmepumpe gir uansett høyere lønnsomhet.
Slik fungerer den: Som med pelletskaminen, fyrer dere med trepellets. Pelletskjel varmer opp vann som sendes rundt i boligen. Varmen transporteres i en lukket rørkrets, til radiatorer eller vannbåren gulvvarme. Pelletskjelen kan også gi varme til tappevann.
Passer for deg som: Har et vannbårent oppvarmingsanlegg, og for eksempel vil bytte ut den mindre miljøvennlige oljekjelen. Du må orke å passe på vedlikehold av anlegget.
Forutsetninger: Kjelen må stå i et eget fyrrom, og du bør ha et vannbårent oppvarmingsanlegg i boligen.
Utnyttelsesgrad: Pelletskjeler utnytter opptil 90 prosent av energien i brenselet.
Tilskuddsordning: Du kan få tilskudd fra Enova til pelletskjel.
Sentralt varmestyringssystem
LØNNSOMHET: Prisen på systemet vil variere veldig etter hvor avansert system du vil ha, så her må du nesten bare ta kontakt med ulike leverandører og be dem gi deg et tilbud. Koster i allefall over 15.000 kroner. Et slikt system er uansett «å skyte spurv med kanoner». Du kan oppnå nesten samme lønnsomhet ved å kjøpe koblingsur til 100 kroner stykket som kan styre temperaturen på panelovnene. Gulvvarme i betong kan du uansett ikke styre temperaturen på gjennom døgnet på grunn av store tregheter i betongen.
Slik fungerer den: Med et automatisk varmestyringssystem kan du - med et tastetrykk - regulere eller skru varmen av og på etter behov i stedet for å varme opp hele huset hele døgnet. Avhengig av hvor mye penger du vil legge i systemet, kan du legge til andre komponenter som for eksempel alarm eller andre elektriske installasjoner.
Passer for deg som: Bor i en lett byggkonstruksjon som tre/bindingsverk eller tømmerhus, bor i enebolig eller annen større bolig, og har en døgnrytme som gjør det mulig å senke temperaturen i perioder på fem timer eller mer.
Tilskuddsordning: Du kan få tilskudd fra Enova til sentralt varmestyringssystem
Solfanger
LØNNSOMHET: Prisen på installasjon av et komplett solfangeranlegg for tappevann vil ligge på ca. kr 30.000 og oppover. For et solfanger/varmepumpeanlegg vil prisen kunne variere svært mye. Kostnadene for slike anlegg vil være fra ca 100.000 kroner og oppover. Det er ikke mulig å få investeringen lønnsom dersom den brukes til oppvarming, viser Smarte Pengers beregninger. Årsaken er at anlegget gir minst varme når man behøver det mest. Varmetilfanget i desember og januar er for eksempel nesten lik null. Dersom solfangeren også benyttes til varmtvann, hjelper det på regnestykket, men ikke nok til at det blir lønnsomt. Det nærmest man kommer et garantert tapsprosjekt, viser Smarte Pengers regnestykker.
Slik fungerer den: Det finnes i hovedsak to typer solfangere som passer til boliger i Norge: Plane solfangere og vakuumrør. Begge typer solfangere varmer direkte eller indirekte opp vann som kan brukes til oppvarming av tappevann eller boligoppvarming.
Passer for deg som: Har et energiforbruk over 20.000 kWh per år, bruker mye varmt vann og ønsker et automatisk oppvarmingssystem med lite vedlikehold. Det er en fordel om du likevel skal rehabilitere eller bygge nytt, evt. skifte varmtvannsbereder.
Forutsetninger: Det må være mulig å plassere solfanger på tak eller vegg i sydvendt stilling, og du må ha rom med plass til varmesentral og vanntank.
Tilskuddsordning: Du kan få tilskudd fra Enova til solfangeranlegg.
Rentbrennende vedovn
LØNNSOMHET: Vedovner koster fra 4.000 kroner og oppover, pluss installasjon, mens den effektive prisen på favnved normalt ligger rundt 100-130 øre/kWh i en rentbrennende vedovn. Det vil si langt over normal strømpris (inkludert nettleie), som typisk er drøyt 80 øre pr kWh i Sør-Norge, 65 øre pr kWh i Nordland og Sør-Troms, og om lag 55 øre pr kWh i Nord-Troms og Finnmark (avgiftsfritak). Vedfyring er et tapsprosjekt målt mot strømprisen. Veden må koste 40-50 % under gjengs markedspris for å kunne konkurrere med strøm.
Slik fungerer den: Du fyrer enten med vedkubber (eller i alle fall ubehandlet treverk) eller vedbriketter. Nye rentbrennende ovner gir små utslipp og er langt mer energieffektive enn gamle ovner som ofte har ufullstendig forbrenning.
Passer for deg som: Har lagringsplass for ved, og kan plassere ovnen i det rommet du trenger mest varme - dette fordi vedovnen er en punktoppvarmingskilde som gir mest varme i det rommet den er plassert. Du bør også ha åpen planløsning for å få spredt varmen mest mulig, og det er lurt å plassere ovnen i underetasjen slik at varmen stiger opp til neste etasje.
Forutsetninger: Du må ha lagringsplass til ved, da det er billigere å kjøpe ved i større kvanta enn å kjøpe småsekker. Det er også en fordel å ha andre oppvarmingskilder i huset til perioder hvor du ikke har mulighet til å fyre.
Utnyttelsesgrad: De beste nye rentbrennende ovnene har en virkningsgrad på rundt 80 prosent, mens gamle ovner kan ha en virkningsgrad ned mot 50 prosent.
Tilskuddsordning: Enkelte kommuner har tilskuddsordning for deg som ønsker å bytte din gamle vedovn med en ny og rentbrennende. Du får da gjerne ett tilskudd på rundt 3000 kroner.
Etterisolasjon
LØNNSOMHET: Kostnaden varierer mye, avhengig av hvor stort huset er, om deler av huset allerede er godt nok isolert og om du velger å gjøre det selv eller lar profesjonelle håndverkere gjøre jobben. Kaldloft er svært lønnsomt å etterisolere dersom det er dårlig isolert, bare har 10 cm isolasjon, viser Smarte Pengers beregninger. Yttervegger er derimot kun lønnsomt å å etterisolere dersom du likevel skal rehabilitere et eldre hus slik at kledningen fjernes, ikke ellers.
Hvorfor etterisolere? Etterisolering gir lavere fyringsutgifter og øker bokomforten, spesielt i gamle hus som ofte er dårlig isolert. Utilstrekkelig isolering fører til kalde gulv og vegger, samt høy strømregning. Luftlekkasjer merkes ofte som trekk rundt vinduer, dører, i overgang mellom vegg og gulv/tak og langs gulv. I tillegg får du økt komfort og et sunnere inneklima.
Hvilke boliger kan det være fornuftige å etterisolere?
- Boliger bygd før ca.1955 har lite eller ingen isolasjon. Etasjeskiller/tak var typisk fylt med spon eller leire.
- Boliger bygd etter 1955 har vanligvis mineralull/glassull i veggene, men isolasjonstykkelsen er langt mindre enn dagens krav. I tillegg er det stor sannsynlighet for at isolasjonen er sammentrykt eller deformert. Det vil ofte være fornuftig å etterisolere spesielt taket i slike boliger.
- Boliger bygd på 1970- og 80-tallet har også vesentlig mindre isolasjon enn dagens krav (typisk isolert med 10-20 cm isolasjon). Også her bør det sjekkes at isolasjonen ikke er sammentrykt, deformert eller på en annen måte preges av byggefeil.
Disse etterisoleringstiltakene gir best effekt i forhold til investeringen:
- Etterisolering av kalde loft.
- Etterisolering av enkelte stubbeloftsgulv og betonggulv over kjeller eller kryprom. I bolig uten oppvarmet kjeller er god isolasjon av gulvet nødvendig for å unngå kalde gulv.
- Veggisolering i sammenheng med oppussing eller rehabilitering.
- lnnblåsing av mineralull i bindingsverksvegger, bjelkelag med hulrom og i hulmurer.
Etterisolering bør helst gjøres av fagfolk, og planleggingsdelen bør også gjøres i samarbeid med profesjonelle håndverkere.
Les mer om strømsparing:
Lyspærer, hvilke gir best lønnsomhet
Kalkulatorer:
Strømsparekalkulator: Lyspærer
Dette kan du spare ved «riktig» bruk av lyspærer.
Strømsparekalkulator: Temperatursenking
Kalkulatoren beregner hva du kan spare ved å senke innetemperaturen.
Strømsparekalkulator: Nattsenking
Kalkulatoren beregner hva du kan spare ved å senke nattetemperaturen.
Strømsparekalkulator: Sparedusj
Kalkulatoren beregner hva du kan spare ved å endre dusjvaner.