Slik finner du den beste varmepumpen til din bolig.
Det er tre nøkkelforhold som avgjør lønnsomheten av en varmepumpe:
- Hvor mye strøm kan varmepumpen spare deg for
- Hvor effektiv er varmepumpen
- Hvor mye koster den, inkludert montering
Etter å ha avklart disse hovedpoengene kan du beregne lønnsomheten mer konkret for din bolig. Da bruker du varmepumpekalkulatoren.
Hvor mye strøm bruker du
Her er målet å finne ut hvor mye av strømforbruket en varmepumpe kan ta seg av.
Første steg er å finne ut hvor mye du totalt bruker i løpet av et år, noe som du enkelt ser hos strømleverandøren din eller netteieren.
En viss andel av det totale strømforbruket går til oppvarming. Generelt regnes det med at oppvarmingsandelen er rundt 55 prosent. Dette vil imidlertid kunne variere mye. Fyrer du mye med ved, vil andelen som går til strømoppvarming kunne gå kraftig ned.
Det som er sparepotensialet er strømforbruket som går til oppvarming av boligen. Fra dette må du også trekke strøm som går til varmekabler i bad, og eventuelt andre varmekabler.
Det er også stor forskjell på hvor mye en varmepumpe kan dekke av netto oppvarmingsbehov. Hvordan huset er innvending har stor betydning for hvordan varmedistribusjonen er i huset. Hvis boligen er i to etasjer, og varmepumpen står i andre, er det lite varme som går ned en etasje. Det blir også lite varme opp i andre hvis varmepumpen står i første, og det er en trang trappeoppgang til andre etasje.
Har man to etasjer vil det i mange tilfeller være nødvendig å installere to varmepumper, men det er slett ikke sikkert at det lønner seg. En alternativ løsning er å installere to innedeler, en i hver etasje, men kun en ute-del. Det gir en ekstrakostnad på 6.000-10.000 kroner.
I eksemplet under er det totale strømforbruket på 25.000 kw. Etter å ha tatt hensyn til at 55 prosent går til oppvarming, 2000 til varmekabler og 4000 kw som brukes til oppvarming av rom som varmepumpen ikke når, gir det et grunnlag på 6.750 kw. Hvor stor andel av dette som spares avhenger av energieffektiviteten til varmepumpen. Med et SCOP-tall på 3 (se lenger ned) gir det et redusert strømforbruk på 5.063 kw.
| Strømforbruk | Tall |
| Totalt strømforbruk i kw | 25 000 |
| Andel som går til oppvarming | 55% |
| Strømforbruk til oppvarming i kw | 13 750 |
| Strøm til varmekabler | 3 000 |
| Strøm til rom som varmepumpen ikke dekker | 4 000 |
| Grunnlag som varmepumpen kan dekker | 6 750 |
| Dekning med SCOP-tall på 3 | 5 063 |
Hvor mye betaler du for strømmen
Strømprisen avhenger av hvor du bor.
Den har disse komponentene:
- Strømpris - består av en variabel del, og eventuelt en fast del
- Nettleie - består av en variabel del, og eventuelt en fast del
- Forbruksavgift (16 øre eks mva)
- Mva
Hvis du bor i Nordland, Troms og Finnmark betaler du ikke merverdiavgiften på 25 prosent. I Finnmark og Nord-Troms slipper du også å betale forbruksavgiften på 16,00 øre.
Se hvordan strømprisen er bygd opp med Strømpriskalkulatoren.
Der kan du finne ut prisen på strømmen du betaler. Det er prisen i årene fremover som avgjør lønnsomheten av varmepumpen. Den bør ha en levetid på 10 til 15 år. Du kan ta utgangspunkt i prisen i dag. I tillegg kan du se på lønnsomheten hvis prisen faller noe.
De viktigste egenskapene ved en varmepumpe
Det aller viktigste ved en varmepumpe er energieffektiviteten. Dette fremgår av COP og SCOP.
COP / Varmefaktor
COP står Coffisient of Performance. Blir også kalt varmefaktor.
Dette tallet sier noe om forholdet mellom hvor mye varme som tilføres. Det forteller hvor mye varme pumpen klarer å produsere for hver watt som tilføres. Dette tallet oppgis ved en gitt temperatur, for eksempel 2 grader.
Her kan du sjekke COP-faktorer på alle varmepumpene, på 5 forskjellige temperaturnivåer.
SCOP / Årsvarmefaktor
SCOP står for Seasonal Coeffisient of Performance. Dette blir også kalt for årsvarmefaktor.
Dette tallet sier noe om forholdet mellom hvor mye varme som tilføres, og hvor mye den avgir sett på årsbasis. Det viser hva du kan forvente at pumpen gir i varme per tilført energi. Eksempel betyr et SCOP-tall på 4,2 at varmepumpen gjennom året i snitt avgir 4,2 kw varme ved tilført 1 kw.
Jo høyere tall, jo mindre strøm forbruker varmepumpen på å tilføre den nødvendige varmeeffekten.
SCOP skal beregnes for alle varmepumper for temperatursonen i Strasbourg (Temperert sone). Her er det en årsmiddeltemperatur på 10 grader. Her beregnes det at varmepumpen er i bruk 205 dager i året, med en middeltemperatur på 5,1 grader. Laveste utetemperatur er satt til minus 10 grader.
Det finnes to andre soner. Den ene i Athen som er uinteressant for Norge, den andre er Helsinki (Kald sone). Denne er sonene som passer flest i Norge. Her er det en årsmiddeltemperatur på 5,3 grader. Her beregnes det at varmepumpen er i bruk 269 dager i året, med en middeltemperatur på 1,5 grader. Laveste utetemperatur er satt til minus 22 grader.
Alle varmepumper er pliktige å oppgi SCOP med utgangspunkt i Strasbourg-sonen. Forbrukerrådet har også fått oppgitt SCOP i Helsinki-sonen for omtrent halvparten av varmepumpene.
Her finner du SCOP tall både for Kald sone og Temperert sone for alle varmepumper til salgs i Norge.
Sjekk tallet for SCOP. Det viser hva du kan forvente at pumpen gir i varme per tilført energi. Eksempel betyr et SCOP-tall på 4,2 at varmepumpen gjennom året i snitt avgir 4,2 kw varme ved tilført 1 kw. Dette tallet viser kun hvor energigjerrig varmepumpen er. Tallet sier ingenting om hvor stor varmeproduksjon pumpen har. Men den viser at den energien du får, den får du billig!
Effekt
I Norge vil det være viktig hvilken effekt varmepumpen gir ved kalde temperaturer. Bor du på et sted der det kan være kaldt over litt lengre perioder trenger du bra effekt av varmepumpen for å holde varmen i boligen.
Bor du i steder der det ikke blir så sprengkaldt er det enkelt å løse et lite varmeunderskudd med tilleggsvarme. Dette kan for eksempel være elektriske ovner (gjerne flyttbare), eller at det fyres med ved i kalde perioder.
Hvis en varmepumpe skal levere høy effekt på lave temperaturer, må den være kraftig. Det betyr at den ikke blir så energieffektiv (lavere SCOP-faktor) enn en som tar ut mindre effekt. Problemet blir da at du må velge mellom varmepumper som gir høy effekt ved lave temperaturer, og de som har en høy SCOP-faktor.
Varmepumpene leverer en virkelig effekt (deklarert effekt) opp til 4,5 kwh ved minus 22 grader. Ved minus 10 grader leverer de opp til 6 kwh.
Her kan du se hvilken effekt varmepumpene har ved minus 10 og minus 22 grader.
Støy
Støy blir oppgitt både for utedel og innedel i decibel. Fra utedelen kommer støyen fra viften, og en kompressor. Fra innedelen kommer støyen fra viften.
Støyen blir oppgitt i henhold til fastlagte prosedyrer, og oppgis i desibel forkortet til db(A).
For utedelen varierer støynivået fra 58 til 65 db(A). Menneskets øre oppfatter en økning på 10 db(A) som en dobling av lydtrykket. Forskjellen er derfor nok større enn du tror enn når du bare ser tallet.
For innedelen varierer støyen enda mer. Her varierer den fra 49 db(A) til 64 db(A). Det er altså stor forskjell på støynivået.
Du kan se støynivået på de forskjellige pumpene her.
Energikarakter
Alle som selger varmepumper er pålagt å informere forbrukeren via energimerker.
SCOP er grunnlaget for energikarakteren. SCOP-tall som er en mer nøyaktig beregning enn energikarakteren. Merkingen går fra G til A+++. For varmepumper som selges i Norge er skalaen i praksis fra A til A+++.
Dette er kravene som stilles til SCOP-faktorene:
| Energimerke | SCOP | Endring i forhold til klasse A |
| A+++ | SCOP ≥ 5,10 | -35% |
| A++ | 4,60 ≤ SCOP < 5,10 | -25% |
| A+ | 4,00 ≤ SCOP < 4,60 | -15% |
| A | 3,40 ≤ SCOP < 4,00 | 0% |
Minimumseffekt
Det er viktig at varmepumpen har lav minimums varmeeffekt slik at det ikke blir stopp og start av kompressoren når varmebehovet i boligen er lavt. Den bør kunne produsere varme med så lav effekt som 500 watt. Har den 1000 watt, er det altfor mye på høsten og våren når du bare behøver litt varmetilskudd.
Laveste garanterte driftstemperatur
På steder der det kan bli svært kaldt kan dette tallet være viktig. Tallene her varierer fra minus 15 grader til minus 30 grader for de forskjellige varmepumpene.
Pris
Pumpene varierer i pris fra 9.000 kroner til 35.000 kroner. Det er ikke så enkelt at høyere pris gir høyere energieffektivitet. Det kan godt hende at du kan kjøpe en billig varmepumpe som har et bra SCOP-faktor. Dette avhenger av temperaturforholdene der du bor.
Prisene oppgis som oftest eks montering.
Avriming utedel
Sjekk at varmepumpen er tilpasset norsk vinter med hensyn til avriming ved lavere temperaturer ute. Den bør ha varmekabel i bunnpanne/ dreneringskanal.
I dag har de aller fleste varmepumpene dette inkludert. Uansett må dette monteres hvis varmepumpen ikke har dette.
SEER / Årskjølefaktor
SEER er en forkortelse for Seasonal Energy Efficienty Ratio. Dette tallet forteller hvor effektiv varmepumpen er som aircondition/klimaanlegg-modus over et helt år. Beregningene er basert på målepunkter fra 17 til 39 varmegrader.
For norske forhold har dette tallet svært liten betydning.
Ved kjøp
Hvor kraftig pumpe trenger du
Hvor kraftig pumpe du trenger avhenger av hvilken effekt som er nødvendig i din bolig. Se mer om dette ovenfor under overskriften Effekt.
Vegg eller gulvmodell
Du kan velge mellom modeller som blir montert på vegg, eller som blir plassert på gulv.
Veggmodellene er gjennomgående billigere, og fordeler varmen på en mer effektiv måte.
Gulvmodellene er gjennomgående mer stillegående. De kan også plasseres i større grad ute av syne.
Sjekk prisene fra flere
Sjekk alltid prisene fra flere leverandører, også på samme merke/modell. Det er store prisforskjeller, både mellom forhandlerne og mellom de store kjedene. Også innad i deres vareutvalg varierer prisene stort.
Kjøp pumpe og montering i ett
Kjøp selve varmepumpen og montering i ett. Da har du kun ett kundeforhold og slipper å bli kasteball mellom varmepumpeleverandøren og montøren når noe går galt. Monteringen koster 4.000-5.000 kroner, litt avhengig av hvor standardisert jobben er i din bolig.
Pass også på at noen ganger blir prisen på monteringen inkludert i prisen på varmepumpen.
Kjent merke
Kjøp et kjent merke. Alle kjente merker har vist gode testresultat. Det er ganske små forskjeller mellom de ulike merkenes beste varmepumper, men det er store forskjeller mellom merkenes ulike modeller.
Etter kjøp
Modus
Sørg for at varmepumpen er innstilt på varmemodus i sesongen der du skal varme opp boligen. Hvis du har den på auto vil pumpen kunne bruke energi på å kjøle ned boligen en tidlig vårdag med sol.
Du kan heller sette den på automodus hvis du skal bruke den til avkjøling midt på sommeren.
Vedlikehold
Husk å rengjøre inne-delen ellers stuper effekten. Dette må gjøres med jevne mellomrom.
Vedlikeholdskostnad
Du kan tegne en vedlikeholdsavtale. Eller du kan ta service når det er nødvendig. Du må uansett ta i betraktning en viss årlig gjennomsnittskostnad for vedlikehold.
Kjøpe dyr eller billig, stor eller liten varmepumpe?
De aller billigste varmepumpene som selges via ulike kjeder fungerer helt greit og gir en ok besparelse, viser Smarte Penger beregninger. Tidligere solgte enkelte kjeder de utdaterte on-off-varmepumpene (har ikke inverter-teknologi), men i dag selges nesten bare moderne inverter-varmepumper. Dsv trinnløse varmepumper som har lavere støy, høyere effektivitet (COP) og lengre levetid pga lavere slitasje.
De aller billigste varmepumpene med inverter-teknologi koster om lag 6.000 kroner. I tillegg kommer om lag 5.000 kroner i montering.
Likevel er forskjellen i effektivitet ganske stor fra de billigste med lav energiklassifisering til de dyreste med A+++ klassifisering. Spørsmålet er om strømbesparelsen til en dyrere varmepumpe mer enn oppveier den høye prisen.
Smarte Pengers analyse viser at ved svært lavt varmebehov, bør du velge blant de billigste. Ved middels og stort varmebehov bør du velge A+ eller A++. Ikke velg A+++. De er foreløpig for dyre slik at prisøkningen overgår den økte strømbesparelsen.
Eksempler på lønnsomhet ved billige og dyre varmepumper
Les mer om dette: Dette kan du tjene på en varmepumpe
Tabellen viser lønnsomheten av investering i varmepumpe fra de billigste varmepumpene (klasse B) til de dyreste (klasse A+++). Tabellen viser også lønnsomheten ved ulike oppvarmingsbehov. Den tar utgangspunkt i et kystnært østlandsklima (Oslo-området).
Lønnsomheten viser nåverdien for investeringen, dvs det du sitter igjen med i dagens kroneverdi etter at alle kostnader er trukket fra, også kjøpesum og renter.
Grønt=Mest lønnsomme valg.
| Varmebehov i kWh* | B | A | A+ | A++ | A+++ | |||||
| 5 000 | -2 000 | -5 000 | -7 000 | -11 000 | -20 000 | |||||
| 10 000 | 8 000 | 7 000 | 7 000 | 4 000 | -3 000 | |||||
| 20 000 | 31 000 | 32 000 | 36 000 | 36 000 | 30 000 | |||||
| 30 000 | 54 000 | 57 000 | 65 000 | 67 000 | 54 000 |
Kilder: Smarte Penger, Energimyndigheten.
Beregn selv med varmepumpekalkulatoren
Du kan enkelt beregne selv om en luft-til-luft-varmepumpe er en lønnsom investering. Da bruker du varmepumpekalkulatoren. Den tar hensyn til klimasonen der du bor.
Strømprisen i kalkulatoren tar hensyn til avgiftsfritak i Nord-Norge, regionale forskjeller i nettleien, og den tar også hensyn til at strømprisen er noe høyere gjennom vinteren enn ellers i året.
Egenskaper som påvirker lønnsomheten
Dårlig isolert bolig gir stort varmebehov og dertil høy lønnsomhet. Moderne boliger ferdigstilt etter 2011 er svært godt isolert og er utstyrt med varmegjenvinner. Er boligen liten, er neppe varmepumpe lønnsomt. Det samme kan gjelder deler av Nord-Norge som har lav subsidiert strømpris og nettleie, særlig gjelder det indre deler av Nord-Norge som i tillegg har lange perioder med sprengkulde.
Men husk at varmepumper også gir god lønnsomhet i Sør-Norges kalde innlandsklima. Statistisk varer ikke sprengkulde lenge nok til å ødelegge lønnsomheten.
Les mer om varmepumper:
Dette kan du tjene på en varmepumpe
Kalkulatorer:
Varmepumpekalkulator
Beregn lønnsomheten av å installere en luft-til-luft varmepumpe i enebolig eller rekkehus.
Lønner det seg med varmepumpe der du bor
Beregn lønnsomheten av å installere en luft-til-luft varmepumpe i enebolig eller rekkehus. Den tar utgangspunkt i hvor du bor, og opplysninger om boligen du bor i.
Lønnsomhetsberegning solcelleanlegg
Kalkulatoren beregner om du tjener på å installere solcelleanlegget, og på hvor mange år du har tjent dette inn.
Strømsparekalkulator: Lyspærer
Dette kan du spare ved «riktig» bruk av lyspærer.
Strømsparekalkulator: Temperatursenking
Kalkulatoren beregner hva du kan spare ved å senke innetemperaturen.
Strømsparekalkulator: Temperatursenking
Kalkulatoren beregner hva du kan spare ved å senke nattetemperaturen.
Strømsparekalkulator: Sparedusj
Kalkulatoren beregner hva du kan spare ved å endre dusjvaner.